Hjemmesnekrede fuglepigger på Strandvegen 8 (mai 2026)

På tross av krykkjens urovekkende konservasjonsstatus i Norge, har fjerningen av reir i Tromsø fortsatt i år. Av de 178 krykkjereirene kartlagt i sentrum av Kittiwalkerne i 2025, har 93 (52%) blitt fjernet eller gjort utilgjengelig for fuglene.

Samtidig har nye krykkjehoteller blitt satt opp rundt om i byen for å støtte den truede arten. Spørsmålet er da om disse tiltakene kan veie opp for det pågående presset for å holde krykkjene borte fra bygninger.

Et krykkjepars tidligere reir dekket av netting på Nerstranda (mai 2026)

66% i 2025, 52% i 2026

Omtrent samme tid i fjor rapporterte Kittiwalkerne at 211 reir var fjernet eller gjort utilgjengelige, ut av de 320 reirene kartlagt i 2024. Det tilsvarte et tap på 66%, kun i sentrum. I tillegg, noen få kilometer nord, på Skattøra, hadde en bergvegg brukt av 128 hekkende krykkjepar blitt dekket med nett i løpet av vinteren 2024–2025.

Tapet på 52% som er dokumentert i år, bekrefter den ustanselige innsatsen for å kvitte seg med fuglene.

Et avvisende middel erstatter et annet (øverst 2025, nederst 2026)

Et betydelig tap

The Kittiwalkers definerer en plass med et eller flere reir som en “stasjon”. I fjor ble det kartlagt 55 stasjoner i sentrum.

Studenter undervises i hvordan man overvåker krykkjereir (mai 2026).

Av disse 55 stasjonene, ble 21 dekket med avvisende midler i vinter 2025-2026, eller ved starten av årets hekkesesong (noe som er ulovlig og ble politianmeldt).

Av de 21 stasjonene som ble gjort utilgjengelige, hadde 15 vært vellykkede hekkeplasser, med 93 reir i slutten av juli 2025.

Gitt at reirtallene typisk avtar utover i rugeperioden, utgjør disse dataene trolig et konservativt anslag over det reelle frafallet. Uansett representerer elimineringen av 93 reir fra de opprinnelige 178 et drastisk tap for bestanden.

Ihvertfall 7 reir er utilgjengelige i år over Solid i Storgata (øverst 2025, nederst 2026)

Fugleskremsler er ikke løsningen

Avskrekkende metoder mot krykkjer tvinger dem bare over til de tilstøtende gårdene. Følgelig bidrar slike tiltak til å spre sjenansen og eskalere det lokale konfliktnivået, noe som undergraver arbeidet for en varig og fredelig sameksistens.

Fuglepigger på DNB-skiltet i sentrum (øverst 2025, nederst 2026)

Det som vekker ytterligere bekymring, er at fuglepigger har gjort et comeback på fire stasjoner i år, selv etter iherdige forsøk på å få dem fjernet. Denne utviklingen skjer på tross av Miljødirektoratets utvetydige konklusjon:

Slike pigger har minimal effekt når det gjelder å avskrekke krykkjer fra å forsøke reirbygging. Derimot utgjør de en betydelig fare for sikkerheten til både voksne individer og deres avkom.

Gjennom tidligere overvåking har Kittiwalkerne dokumentert rystende tilfeller av blodige voksne fugler og unger som har blitt spiddet. Mens enkelte bukket under for skadene, ble andre tvunget til avliving. Vi er nå i ferd med å opprette dialog med alle gårdeiere som har tatt i bruk pigger i sine forsøk på å jage bort fuglene.

Krykkjeunge spiddet av fuglepigger på et av Pellerin-byggene (juli 2024)

Flere voksne, men færre reir

Til tross for en økning i antallet voksne individer sammenlignet med fjoråret, viser foreløpige tellinger en nedgang i antall reir (se figur). Denne utviklingen kan ses som en direkte konsekvens av den utstrakte bruken av avvisende midler. Tiden fremover vil avklare om denne trenden vedvarer, eller om de fordrevne fuglene vil søke tilflukt på alternative hekkeplasser.

Figur 1: Utviklingen i antall voksne individer og registrerte reirplasser i Tromsø sentrum (2023–2026), dokumentert av Kittiwalkerne. Den markerte økningen i populasjonen i 2025 forklares delvis av rivingen av Mack-bygget, der rundt 150 par tidligere hadde tilhold utenfor det kartlagte området i 2023 og 2024.

Lister langs vekk fjernet for å hindre reirbygging på Strandvegen 8 (øverst 2025, nederst 2026)

Skattøra forblir et kjerneområde, men hvor lenge?

Etter rivingen av Mack-bygget i fjor og den pågående renoveringen av Søndre Tollbodgate 3, er de to mest betydningsfulle krykkjekoloniene i sentrum nå historie.

De fire gjenværende storskalakoloniene har tilhold på Skattøra, et område preget av industriell aktivitet og tunge maskiner. Mens en koloni på rundt 150 par benytter en flytebrygge, klamrer de tre resterende seg til utsatte bergvegger:

• Bergvegg 1: Her hekket 128 par i 2024. Etter at veggen ble dekket av nett, raste antallet til 12 i 2025, og i år observeres kun spredte forsøk på etablering.

  
  

• Bergvegg 2: Denne lokasjonen huset 84 par for to år siden, men ble på uforklarlig vis tømt midt i sesongen 2025. Inneværende år tyder alt på at kolonien vil forsvinne fullstendig.

  
  

• Bergvegg 3: Den 16. august 2025 ble det dokumentert at en person spylte veggens 52 reir med høytrykksspyler mens ungene ennå var til stede. Kort tid etter ble det montert nett med masker store nok til å fange fugler, noe som førte til flere tragiske fastfiltringer våren 2026. Kittiwalkerne overvåker situasjonen daglig og har måttet tilkalle brannvesenet for redningsaksjoner fem ganger så langt. Hendelsen er nå politianmeldt og under etterforskning.

Heldigvis for krykkjene har ikke hele bergvegg 3 blitt tildekt med netting, og kolonien er nå en av de største på Tromsøya.

Et krykkjereir på bergvegg 3 (juni 2025)

Men det finnes også lyspunkter!

Etableringen av krykkjehoteller gir grunnlag for forsiktig optimisme.

Krykkjehotellene som har stått ute gjennom vinteren, viser nå en stabil eller svakt økende bestand av voksne individer sammenlignet med fjoråret.

Ved Hotell 6 og 7 registrerte Kittiwalkerne omtrent 20 voksne fugler rundt midten av mai i fjor. Tilsvarende tellinger for inneværende år viser over 70 voksne individer på de samme lokasjonene. Fysiske barrierer som sikrer avstand til forbipasserende har utvilsomt hatt en positiv effekt på fuglenes trivsel.

Hotell 6 den 15. mars, med noen få krykkjer som speider etter en fremtidig reirplass. Dette hotellet og tvillinghotellet, nummer 7, er for øyeblikket godt besøkt.

Hotell 4 ble flyttet fra Muséparken til Fylkeshuset — en avstand på omtrent 200 meter — og flyttingen førte innledningsvis til at strukturen nesten ble helt forlatt. Men etter at krykkjene nå har begynt å bygge reir, og Fylkeshuset har blitt utstyrt med en ny generasjon avskrekkende tiltak, har antallet fugler som bruker hotell 4 økt merkbart de siste dagene.

Hotell 8 og 9, som også er plassert ved Fylkeshuset på hver sin side av hotell 4, huser for øyeblikket flere reir enn de gjorde i fjor. Hotell 5 har på samme måte sett en økning i antall reir, mens hotell 3 forblir det mest suksessrike hotellet i Tromsø.

Hotell 4 blir flyttet i mars 2026, og hotell 9 og 5 i 2025.

For samtlige av disse installasjonene vil vi presentere reviderte tall for bosetting gjennom rugeperioden, så snart de hekkende parene har funnet seg til rette.

Avslutningsvis har nye krykkjehoteller blitt montert sør for Framsentret. Her erstatter de to tidligere hoteller, som huset rundt 100 par før de ble fjernet etter 2024-sesongen.

Selv om krykkjer tradisjonelt bruker tid på å akseptere nye habitater, ser de første individene ut til å ha funnet veien til de nye strukturene. Vi vil formidle ytterligere oppdateringer om utviklingen her senere i år.

Hotell 11 og 12 kort tid etter de ble montert i mars 2026.

Noen fakta om krykkjene:

Krykkjer spiser ikke maten vår

Krykkjer jakter på små, levende byttedyr i havet. De stuper heller ikke mot folk som kommer for nære reirene eller ungene deres. Tvert imot – når de føler seg truet rundt reiret, blir de stille og flyr i sirkler.

En strengt lovfredet art

«I hekkesesongen er det forbudt med unødig skade og lidelse på fuglene og reirene deres, og unødig jakt og annen forstyrrelse» (Miljødirektoratet, 2026). Enhver form for forstyrrelse eller fjerning av reir i denne kritiske perioden er ulovlig og vil konsekvent bli politianmeldt.

«Slange-skremmerne» ved Fylkeshuset

Et nytt system med lufttrykkbaserte slanger testes nå ut som avvisende tiltak ved Fylkeshuset. Kallenavnet stammer fra den hvesende lyden som Kittiwalkerne observerte under sin daglige overvåking. Forhåpentligvis vil de nærliggende hotellene 4, 8 og 9 fungere som fullverdige alternativer for fuglene som drives bort herfra.

Krykkjer som klimaflyktninger

Etableringen i urbane strøk er en direkte konsekvens av at de tradisjonelle fuglefjellene svikter. Ved å søke tilflukt nær mennesker, utnytter krykkjene en strategi der menneskelig nærvær fungerer som et skjold mot naturlige rovdyr som ellers ville plyndret reirene.

En felles front for bevaring

Gjennom et dedikert nettverk av frivillige overvåker Kittiwalkerne hekkeaktiviteten i byen. Dette arbeidet er en del av en større mobilisering for å finne bærekraftige løsninger for sameksistens. Erfaring viser at tett samarbeid mellom ulike aktører er avgjørende for å sikre fremtiden til denne sterkt truede arten i Tromsø.

En Kittiwalker i deres naturlige habitat.

I 2026 støtter Hurtigruten-stiftelsen Rissa Citizen Sciences arbeid med krykkjer i Tromsø. Rissa Citizen Science kan låne ut kikkerter til krykkjevandrerne takket være generøs støtte fra Focus Nordic.