Hav- og kunstuke i Øksfjords tareskog - skape blå samfunn

Øksfjords tareskog – skape blå samfunn var et 8 måneders prosjekt med mål om å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om tareskogen gjennom folkeforskning og kunst. Etter prosjektet ble ferdig i mai har vi i prosjektgruppen fått tid til å tenke over prosjektet, og i denne artikkelen vil vi trekke frem noen av høydepunktene fra denne våren.

Stortare på moloen i Øksfjord (foto: Ismaele Tortella)

Hva er en tare, hva er en tareskog og hvorfor er den viktig?

En tare er en flerårig brun alge. I likhet med plantene på land trenger taren sollys til fotosyntese, hvor den produserer sukker og oksygen av karbondioksid og næringsstoffer. Den vokser i grunne områder langs kysten, hvor det er hardbunn den kan feste seg til og sollys den kan “spise”. Tareartene vi har rundt Lopphavet er stortare, sukkertare, butare og fingertare. Stortaren er den største og kan vokse opp i en høyde av 5 meter og bli 25 år gammel.

Når taren vokser tett ved siden av hverandre danner det en tareskog. Tareskogen er hjemmet til en lang rekke sjødyr. Fra småfisk som finner mat og skjulested mellom de store tarebladene som vaier i havstrømmene, til små børstemarker som har et krypinn i hapteret ( navnet på festet som taren bruker til å klamre seg til berggrunnen). Den tykke tarestilken er grobunn for små alger som fagerving og havsalat, eller sjødyr som svamper, mosdyr og sjøpunger. Mellom tareplantene er det over 250 bevegelige dyr som sjøstjerner, eremittkreps, rognkjeks, krabbe og kysttorsk. Kort sagt, det er en ren biodiversitetshimmel!

I tillegg til å fungere for hjem til livet i havet gjør tareskogen andre viktige økosystemtjenester. Den renser vannet for næringsstoffer, tar opp karbon fra atmosfæren, produserer oksygen og brukes i mat- og næringsmiddelindustri. De sterke stortareskogene er også den første forsvarslinjen langs kysten for de store bølgene fra vest, og er med på å hindre erosjon av kystlinjen.

Fjæradag med skolene i Øksfjord og Bergsfjord

Hav- og kunstuken i mai startet med skikkelig fine utedager i fjæra sammen med Høgtun skole i Øksfjord og Bergsfjord. Kunstner og formidler Emma Gunnarsson fra Arctic Lux og forvalter for Lopphavet marine verneområde Anita Holmgren var med fra prosjektgruppen. Målet var å skape et spennende opplegg der elevene fikk utforske tareskogen med flere sanser og vekke nysgjerrighet over livet i tareskogen.

Elevene fikk se, føle, lukte og smake på tang og tare. Emma hadde laget en rekke smaksprøver som sukkertarechips med sesamfrø, kandisert sukkertare, blæretangpopcorn og stekt søl (populært kalt vegetarisk bacon). Hver klasse presset også alger i plantepresse for å se på de ulike artene og laget et eget herbarium. Vi så på dyr fra tareskogen og lette etter krabber, tangsprell, marflo og små sjøstjerner mellom fjærasteinene.

Til lunsj var det fiskepakker med torsk fra Øksfjord Fiskeindustri, som sto på menyen. For de mindre gruppene ble det også laget potet med tang og sukkertarepannekaker.

Dette var en suksess hos elever i alle aldre!

Elevene fikk også mulighet til å plukke med seg kule skatter de fant i fjæra, for å bruke på sitt eget bilde på kunstverkstedet tilbake på skolen. Det ble også tid til bålkos og frilek.

Elevene fikk smake på tare og bruke plantepresse for å lage herbarium over ulike algearter (foto: Emma Gunnarsson & Anita Holmgren)

Kunstverksted i klasserommet med kunstner Emma Gunnarsson

Emma bruker cyanotypi i sin egen kunst. Teknikken cyanotypi er analog fototeknik hvor man ikke bruker kamera. Gjenstander blir plassert på et fotomateriale, som fotogram (på tøy eller akvarellpapir) som er behandlet med 2 forskjellige jernsalter. Når det blir utsatt for UV-lys (av solen eller lamper) skjer en kjemisk reaksjon hvor det blir blått der hvor lyset treffer. Der lyset ikke treffer på grunn av skyggen fra en gjenstand, vil det bli hvitt. Slik skapes blå og hvite bilder.

Gruppebilde av en steinbit laget av 1.-4. klasse i Øksfjord (foto: Emma Gunnarsson)

I Øksfjord var det andre gang elevene lagde bilder med cyanotypi, og da var det på tide å begynne å eksperimentere med toninger av det ferdige bildet. Småtrinnet tonet bildet med grønn te og sitron, mens mellomtrinnet og ungdomsskolen fikk mulighet til å bleke bildet i lut for å gjøre det gult, og etterpå tone det rosa eller rødt i det naturlige fargestoffet i planten krapp.

Elevene fikk gå videre med teknikken cyanotypi og tonet bildet sitt med lut og plantefarge (foto: Emma Gunnarsson)

Det ble masse fine bilder, både i Bergsfjord og i Øksfjord. Alle elevene fikk lage minst et personlig bilde, inspirert av tareskogen og det ble laget store gruppebilder på stoff inspirert av steinbit.

Folkemøte på Loppakroa 8.mai

Noe av det aller fineste med dette prosjektet var det lokale engasjementet og dugnadsviljen vi har møtt hos bedrifter og enkeltpersoner i Loppa kommune. Havet er viktig for folk, og det merkes. Gjennom hele prosjektet har vi blitt møtt med nysgjerrighet og interesse for tareskogen og prosjektet, og vi har lært masse om tareskogen rundt Lopphavet fra lokale historier.

På folkemøtet var det hele 75 personer som møtte opp på folkemøtet på Loppakroa. Der spiste vi nydelig pizza laget av Maria og Kim, samtidig som Delphin Ruché fra Rissa Citizen Science presenterte resultatene fra tareskogrestaureringen på moloen. Forvandlingen fra en øde kråkebolleørken til en spirende tareskog er dokumentert av undervannsfotograf Ismaele Tortella som viste frem sine bilder.

75 stykker kom til folkemøte på Loppakroa med pizza og bilder fra restaurering av tareskog på moloen (foto: Stina Beathe Lorentzen Pedersen)

Hav- og kunstdag Lørdag 10.mai

Lørdag 9.mai var en skikkelig hyggelig dag! Dagen startet med familiedag i fjæra i Øksfjord. Her var det bålkaffe, fiskepakker, potet med tang, sukkertare-pannekaker, grillet toast med trøffelsmør og smakprøver av tang og tare tilberedt som pickles/chips/salt av Emma. Barna fikk også møte sjødyr fra tareskogen sammen med Anita.

Etter familiedagen var det duket for Kafe og show av den lokale artisten Sinbad på Støa. Etterpå kunne de oppmøtte bli med på et åpent kunstverksted med cyanotypi med Emma. Her kunne man lage egne blå avtrykk med gamle negativer, tang og gjenstander fra havet. Det møtte opp mange kunstnere i alle aldre. Da det var fint vær ble bilder belyst under UV-lamper innendørs og i sola utenfor.

På lørdagen ble det arrangert fjæradag med sjødyr og smaksbiter av tang og tare, og åpent kunstverksted (foto: Emma Gunnarsson & Anita Holmgren)

Hva skjedde med tareskogen, og hvordan kan vi få den tilbake?

På 60-tallet skjedde det en dramatisk endring i kystøkosystemet i Nord-Norge, et såkalt regimeskifte. Frodige tareskoger ble forvandlet til områder med lite annet liv enn kråkeboller. Dette kom av modernisering av fiskeflåten og en mer effektiv fangst av predatorfisk som torsk, hyse, sei og steinbit. Disse fiskene hadde til da spist store mengder kråkebollelarver og kråkeboller. Når kråkebollelarvene ikke ble spist, men heller fikk vokse seg store og slå seg ned langs kysten, hadde dette katastrofale følger for tareskogen. Kråkebollen elsker nemlig å spise tare, og når det blir for mange av dem spiser de gjerne ned hele skogen.

Mesteparten av områdene i Nord-Norge som en gang var tareskog er enda dominert av kråkeboller, slik som det nå har vært i flere tiår. Spørsmålet er dermed hvordan vi kan få tilbake tareskogen?

I dette prosjektet har vi restaurert tareskog ved å fjerne kråkeboller, og sett at et lite område på moloen igjen har blitt en tareskog. Når vi skal skalere opp tarerestaureringen er det viktig at vi tenker litt mer grundig over hvordan økosystemet fungerer. Dersom vi restaurerer tareskog ved å fjerne kråkeboller, eller at krabbene gjør sitt inntog og spiser kråkeboller, er det virkelig ikke sikkert at vi vil få den samme tareskogen som vi hadde for 100 år siden. Da kan vi få tareskog med krepsdyr som topppredatorer. Dette blir en annen tareskog med et annet økosystem. Dette ser vi tegn til øst i Finnmark hvor kongekrabben dominerer, eller over dammen i Gulf of Maine, nordøst i USA. Les mer her: Kystbarometereet.

Steinbit som spiser en kråkebolle (foto: Ismaele Tortella)

Kongekrabbe (foto: Ismaele Tortella)

Dersom vi ønsker å restaurere tareskogen vi tidligere hadde langs Finnmarkskysten er det viktig at vi i tillegg får tilbake predatorfisk som steinbit og kysttorsk. Og er det en ting vi vet etter dette prosjektet er at vi kan få tilbake en tareskog proppfull av liv dersom vi gir naturen plass til å vokse.

Lyst å lese mer om prosjektet?

Sjekk ut bildeartikkelen i NRK: Kampen om havbunnen – NRK Troms og Finnmark eller Altaposten – Nå ønsker vi at steinbiten kommer tilbake og gjør jobben sin - altaposten.no.

Vil du lese mer om tareskogen? Se disse lettleste artiklene:

Kystbarometeret

Tareskogforekomster | Havforskningsinstituttet

---

Vi vil takke hovedsponsorene til dette prosjektet: Sparebankstiftelsen Sparebank1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Vi vil også takke de lokale bedriftene Støa, Øksfjord Fiskeindustri og Loppakroa som har sponset prosjektet. Takk til kommunen og skolen som har støtte opp, da spesielt lærerne vi har jobbet med på skoledagene.