
Hva du skal gjøre:
Utforske områder som brukes av nordlysjegere, se etter bål og skader på trær, og gjenopprett naturen der den har blitt skadet av brann.
Når:
Hele året.
Hvor:
Kvaløya og andre nordlyssteder nær Tromsø.
Hva går prosjektet ut på:
«Jeg har alltid fyrt bål i naturen, det er en tradisjon, så hvorfor skal man endre denne praksisen?» Dette synet er vanlig i Nord-Norge. Imidlertid har antallet mennesker, både innbyggere og besøkende som bruker naturen, økt dramatisk mange steder. I Tromsø har spesielt nordlysturismen opplevd en eksplosiv vekst i løpet av de siste ti årene. På kort tid har Tromsø blitt kjent som en by badet i grønt lys, på grunn av den blomstrende turismen basert på ønsket om å se nordlyset. EN UTVINNINGSINDUSTRI Markedsføring og sosiale medier fremmer en velpolert fortelling som former turistenes forventninger. I tråd med denne fortellingen kommer det å kjøpe en nordlysopplevelse ofte som en pakkeløsning som inkluderer to produkter: selfies under nordlyset og et bål. Fra september til april drar guidede turer og reisende i leiebiler ut på isete veier på jakt etter lyset. I seks måneder, hver kveld, lager de fleste av disse nordlysjegerene bål, ofte rett på bakken. Noen får fyr på bålet med bjørkenever som de plukker direkte fra nærliggende trær, og samler grener fra levende trær eller fra de som ligger rundt. Mens noen guider og besøkende velger sporløse metoder, har det store antallet mennesker ført til betydelig skade på jordsmonn og vegetasjon. Dette er et økende problem, ikke bare rundt Tromsø, men også på mange steder innen en tre timers kjøretur fra byen – hjemmeområdet til kommersielle nordlysjegere. EN VOKSENDE KONFLIKT Disse bålplassene bidrar til lokalbefolkningens negative oppfatning av turisme, i alle fall for de som ser på nordlysgruppene som inntrengende på deres fred og ro. Om sommeren, etter at snøen har smeltet, finnes det store mengder svarte flekker av aske og kull på de mest besøkte nordlysplassene. I Arktis vokser vegetasjonen sakte og trenger gjerne mange år på å komme seg. Den får imidlertid ofte ikke tid til å komme seg, ettersom den blir utsatt for tråkk og nye bål år etter år. Bålplasser kan dukke opp rett ved hytter som gir ly på stormfulle kvelder. Bønder oppdager noen ganger forkullede flekker på enga der et åpent snøfelt ga nordlysjegerne et ideelt sted å campe for kvelden. Hvis disse dårlige vanene skyldes en liten minoritet av jegerne, forsterker det konflikten. Dette er også en kilde til stress og ubehag for nordlysguider som opplever lokal fiendtlighet på nært hold, ofte foran sine gjester. FOLKEFORSKNING OG SAMFUNNSENGASJEMENT Rissa Citizen Science samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å kartlegge og restaurere bålplassene, med deltakelse fra frivillige og tilreisende, i samarbeid med lokale turoperatører. NINA-prosjektgruppen inkluderer samfunnsvitere og eksperter på naturrestaurering fra Tromsø, Oslo og Trondheim. Dette folkeforskningsprosjektet er delvis finansiert av Norges forskningsråd. Tromsø kommune ønsker dette initiativet velkommen, som forhåpentligvis vil kaste vann på flammene i en lokal konflikt. HVORDAN KAN VI VITE AT VI HAR LYKTES? Målet er klart: Innen slutten av den treårige finansieringsperioden, ønsker vi å vise at de fleste nordlysjegere forlater rasteplassene sine uten å etterlate spor etter seg. Vi vil oppnå dette målet ved å samarbeide tett med aktører i turistnæringen og ved å involvere dem i overgangsprosessen. Tross alt bryr vi oss alle om naturen, og bevissthet sammen med praktiske løsninger kan gi utmerkede resultater. Dessuten finnes det praktiske løsninger for å fyre bål uten å påvirke det lokale miljøet. Dette prosjektet fokuserer på nordlysnæringen, og når målet er nådd, vil nordlysturisme sette et inspirerende eksempel for andre å følge.
Delta på disse arrangementene
Våre partnere og støttespillere
Vår direkte partner er Norsk institutt for naturforskning (NINA), med samarbeidende forskere med base i Tromsø, Lillehammer og Trondheim. I tillegg samarbeider vi med den ideelle organisasjonen Leave No Trace (LNT). Dette prosjektet er delvis finansiert av Forskningsrådet.


