I denne tredje episoden ser vi tilbake på arbeidet vårt med å redde krykkjeunger som falt ut av reiret for tidlig. Når en art står overfor høy risiko for utryddelse, betyr hvert individ noe.

En krykkjekylling ser på reiret sitt.
I motsetning til de fire andre måkearter som finnes i Tromsø, tar krykkje-foreldre kun vare på ungene sine så lenge de holder seg i reiret. Hvis en unge faller ut og ikke kan fly, er sjansene for å overleve lik null. I naturen er det ikke uvanlig at unger faller ut av reirene sine. De som overlever fallet, dør av sult eller blir tatt av rovdyr.
Hvorfor faller noen krykkjeunger ut av reiret?
Det kan være flere grunner til dette. En unge kan bli offer for en kamp mellom foreldrene og en annen voksen fugl som utfordrer eierskapet til reiret. På en eller annen måte kan voksne fugler uten reir eller partner være ganske aggressive mot de som er involvert i reproduksjon. Hvis ungene blir forlatt uten tilsyn av foreldrene, kan en av disse "arbeidsløse" fuglene lande på reiret og dytte ungene ut. For oss ser det ut som frustrasjon, men hvem vet hva fugler egentlig føler.
Noen ganger kan en unge lide konsekvensene av foreldrenes suksess hvis reiret blir for trangt. Tre unger som vokser opp i et lite reir er en risikabel start på livet. Det ligger i krykkjenes DNA å holde seg i reiret til de kan fly, men uhell skjer. Apropos uhell, hele reiret kan også falle utfor stupet. Når man ser hvor smale hyllene er som krykkjer bygger reirene sine på, er det virkelig imponerende at de fleste reirene holder seg på plass.

Et overfylt reir på et krykkjehotell i Tromsø.
Bør vi la naturen gå sin gang?
I naturen er det flere arter som er avhengige av disse falne krykkjeungene for å mate ungene sine i løpet av sommeren. For dem er krykkjeungene en verdifull ressurs, og det å fjerne ungene forstyrrer den naturlige balansen. I byer er situasjonen imidlertid annerledes. Her er det ofte velernærte tamkatter som dreper og spiser krykkjeunger som har falt ut av reiret. Rotter, kråker, skjærer og gråmåker tar også noen unger av og til.

En krykkjeunge som sannsynligvis døde av støtet mot asfalten.
Krykkje er oppført som «Sterkt truet» på Norges rødliste. Arten står overfor en høy risiko for utryddelse i naturen. I 2014 forutsa forskere at den gjennomsnittlige tiden til utryddelse for norske krykkjekolonier var 10 til 48 år (Sandvik et al. 2014, The decline of Norwegian kittiwake populations: modelling the role of ocean warming). I Tromsø investeres det betydelige ressurser fra forskere, frivillige og kommunen for å hjelpe krykkjene. Basert på dette valgte vi å gripe inn når vi oppdaget små unger på bakken.

En god matet krykkjeunge (merk den runde magen, full av fisk).
Hvorfor setter vi ikke falne unger tilbake i reiret?
Det gjør vi! Faktisk er det vår favorittløsning. Dessverre er det ikke alltid mulig fordi ungene må settes tilbake i sitt eget reir – ikke hvilket som helst reir. Krykkjer adopterer vanligvis ikke andres unger, og det er ikke alltid lett å finne ut hvilket reir en unge tilhører. Men takket være Kittiwalker-teamet er det av og til mulig – spesielt ved krykkjehotellene, der hvert reir er nummerert og nøye overvåket.

En krykkjeunge på bakken under et krykkjehotell i Tromsø.
Krykkjeungenes barnehjem
Med Kittiwalkere som kontinuerlig overvåker reirene og holder øye med koloniene, er det større sjanse for å finne unger før de blir tatt av tamkatter eller andre rovdyr. Noen Kittiwalkere besøker koloniene både natt og dag for å sikre at alle falne unger får en ny sjanse.
Sommeren 2024 ble mellom 5 og 10 unger satt tilbake i reirene sine, mens 14 falne unger ble tatt hånd om. Av disse 14 døde én unge noen timer senere, og én måtte avlives fordi alle vingefjærene var blitt plukket ut, sannsynligvis av en hund. De 12 andre ungene ble plassert på barnehjem to steder i Tromsø. Der ble de tatt hånd om, matet til de kunne fly, og sluppet fri.

Krykkjeungebarnehage i 2024.
Hvor lett er det å mate krykkjeunger?
Det avhenger av ungen. Som en regel er det lettere å mate unge unger. De er som oftest rolige og spiser med en gang. Eldre unger er mer stresset og nekter mat. Noen må tvangsfôres til de skjønner at de er trygge og begynner å slappe av. Denne prosessen kan ta flere dager og krever ferdigheter, tålmodighet, viljestyrke og tilgjengelighet for å redde disse ungene. Når en unge begynner å akseptere maten som tilbys, er sjansene for overlevelse svært høye.
I naturen får krykkjeungene halvfordøyd mat direkte fra foreldrenes munn. Men det er ikke slik vi mater dem på barnehjemmene! Det kan ta litt tid før en unge forstår at et stykke fisk mellom menneskefingre også er mat. Men etter hvert skjønner de det. Krykkjeunger er imidlertid kresne. De liker magre fisketyper som torsk og sei, men avskyr feite fisker som uer og sild.
Hvordan vet vi når det er tid for å slippe dem fri?
Når vingefjærene er kortere enn halefjærene, er det fortsatt en stund til ungen er klar for å fly, og det er omtrent den eneste sikkerheten vi har. Basert på erfaring vet vi at alt annet varierer. Likevel, etter å ha tatt vare på krykkjeunger i flere uker, begynte vi å legge merke til tegn som vi tolket som signaler på at flygetiden nærmer seg. Typisk har en flygeklar unge ingen dunfjær igjen, slår med vingene for å bygge muskelmasse, viser mindre interesse for mat og blir rastløs til rømning blir en besettelse.
Men igjen, det finnes ingen faste regler. Flere unger fløy med dunfjær på hodet og buken, mens én unge så ut som den aldri planla å forlate reiret.

Kittiwalker Nina slipper en unge fri under et krykkjehotell.
Vil ungene komme tilbake?
I naturen hender det at krykkjeunger vender tilbake til reiret etter sin første flytur og får mat fra foreldrene i minst en uke. Våre unger har ikke den muligheten – de må finne mat selv fra dag én. Dødeligheten det første året er naturlig høy, og vi vet ikke hva som vil skje med disse ungene som er oppfostret av mennesker.
Takket være vårt samarbeid med ornitologer fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), ble seks av de tolv ungene vi slapp fri, ringmerket. Krykkjeunger holder seg vanligvis på havet de første fire årene av livet. Når de blir kjønnsmodne, har de en tendens til å vende tilbake til området der de ble født for å hekke. Vi slapp dem fri fra krykkjehotellene i Muséparken, og hvis eller når de kommer tilbake om fire eller fem år, vil vi kunne identifisere dem. Kittiwalkerene vil følge nøye med på de ringmerkede fuglene.

Krykkjeunge ringmerket like før den ble sluppet fri.
Hva skjer i 2025?
Kittiwalkerene er svært effektive til å oppdage og plukke opp krykkjeunger som har falt ned. Med erfaringen vi har samlet i løpet av 2024, kan vi forvente et større antall redningsoperasjoner i 2025. Å drive et barnehjem for krykkjeunger er imidlertid en annen utfordring.
Takket være havforskere har vi en nesten uendelig forsyning av fisk til å mate ungene, og vi er utrolig takknemlige for dette. Å kjøpe fileter av sei ville ellers representert en betydelig kostnad.
I 2025 vil vi trenge et bedre sted å sette opp barnehjemmet og flere hjelpende hender til å mate ungene. Hvis du ønsker å bidra, ta gjerne kontakt med oss.
Comments