Til tross for pågående innsats for å støtte den sterkt truede krykkja og fremme sameksistens i Tromsø, truer en bølge av inngrep gjennom vinteren de nylige bevaringsfremskrittene og kan øke forstyrrelsene for byens innbyggere. Etter hvert som hekkesesongen har begynt, øker bekymringen for fremtiden til en av Norges mest truede sjøfugler.​

Det er ingenting å se på lenger. Dette krykkjeparet kommer ikke til å få unger her i år. Dette nettet er en diskret påminnelse om hvordan vi ødelegger naturmangfoldet – med start rett utenfor vinduene våre, i våre egne bakgårder og bysentrum.

I 2024 kartla the Kittiwalkers krykkjereirene i Tromsø sentrum.

Det kartlagte området omfatter en del av hekkebestanden av krykkjer på Tromsøya. Flere kolonier finnes i den sørlige delen av studieområdet, og noen kilometer lenger nord. Dette området overvåkes imidlertid grundig av frivillige i hekkesesongen. Det er lite sannsynlig at et reir unngår Kittiwalkernes oppmerksomhet!

I dette området har Kittiwalkerne kartlagt 320 reir mellom mai og august 2024. Men i løpet av vinteren 2024–2025 har eiere sikret bygningene sine med ulike typer fugleavvisende tiltak: pigger, plater, nett, vaiere, elektriske gjerder, såkalt “firegel” og edderkopplignende innretninger.

Av de 320 reirene som ble kartlagt i 2024, har nå 211 enten blitt ødelagt eller gjort utilgjengelige ved bruk av ett eller flere fugleavvisende tiltak. Det utgjør 66 % av reirene innenfor Kittiwalkernes område.

I tillegg, noen kilometer nord for sentrum, ble klippen i Skattøra, som tidligere huset 128 hekkende krykkjepar, dekket med nett som respons på klager fra arbeidere i nærliggende bygninger. Lyd, lukt og rot ble ansett som forstyrrende, til tross for at området ligger bare noen hundre meter fra sjøen – hjemmet til mange støyende og illeluktende skapninger.

Et krykkjepar som vender tilbake til redet sitt i april 2024.

I tillegg, ble to svært vellykkede krykkjehoteller nær Framsenteret ved Strandvegen 8 fjernet av Tromsø kommune. Disse hotellene, som ble installert i februar 2023, var enkle konstruksjoner av stillas og kryssfiner, men viste seg å være effektive. I fjor hekket 93 krykkjepar der, og kolonien var i vekst.​

Før-og-etter-bilder av de første krykkjehotellene bygget i Tromsø.

I tillegg, står rundt 150 hekkende krykkjepar som tidligere holdt til på Mack Øst-bygget (tidligere Storgata Camping) nå uten hjem. Denne massive bygningen er i ferd med å rives og skal erstattes av et nytt boligområde. Hvordan krykkjene er tatt med i planleggingen av denne moderne utvidelsen av bysentrum, er fortsatt svært uklart.

Rivingen av Mack Øst-bygget for å utvide Tromsø sentrum (april 2025).

Hvis målet er å fjerne krykkjene, kan dette virke som gode nyheter. Men det er det faktisk ikke. De forflyttede krykkjene vil rett og slett flytte til nærliggende bygninger. Utfallet av å fordrive krykkjene fra en bygning er todelt: først skaper det mye stress og nød for krykkjene – en art som er drevet mot utryddelse av vår egen art. For det andre forverrer det konfliktene i lokalsamfunnet når en koloni splittes opp i flere mindre kolonier.

Det er nettopp derfor krykkjehoteller er en så smart løsning for alle: de gir krykkjene et alternativt hekkeområde, bort fra bygninger. Uten krykkjehoteller som delvis kan kompensere for ødeleggelsen av reirene deres, splittes krykkjekoloniene. Hver gang en bygningseier fordriver krykkjene fra eiendommen sin, løser de kanskje sitt personlige problem, men de sender også et klart signal til alle andre i Tromsø: vent litt! Krykkjer på vei mot dere, lykke til!

Nedenfor er noen eksempler på individuelle initiativer som har som mål å bli kvitt krykkjene i Tromsø, med starten på den mest effektive strategien av alle: fjerning av støtten selv, som det skjedde i Peder Hansens gate 15 med denne gatebelysningen.

Før/etter i Peder Hansens gate 15, Tromsø.

Tollbodgate tidtikkende bombe

Kolonien ved Søndre Tollbodgate var en av de største koloniene i Tromsø i 2024, med 113 par observerbare av Kittiwalkers fra gaten. Denne vinteren installerte eieren elektriske enheter på taket. Den pågående overvåkingen av reirene vil vise hvor disse krykkjene flytter.

A kittiwake hotel near the buildings could be used to attract the dislodged kittiwakes to a Et krykkjehotell nær bygningene kunne vært brukt for å tiltrekke de flyttede krykkjene til et sted hvor forstyrrelser ikke er et problem, i stedet for å sende dem videre til naboene som varme poteter.

Til tross for flere møter og samtaler med eieren, har de bestemt at bygging av et krykkjehotell i nærheten ikke er et alternativ for tiden.

Før/etter ved Søndre Tollbodgate 3, Tromsø.

Fremdeles noen pigger!

Så vidt vi vet i Tromsø sentrum, har alle piggene som potensielt kan skade krykkjer blitt fjernet. Pigger er ikke alltid effektive, da krykkjene kan bygge redet sitt på dem og bli spiddet. Det er én unntak, og det er på Sjøgata 12. Vi ble nettopp oppmerksomme på dette og har kontaktet bygningseieren, som vi vet ikke har dårlige intensjoner.

Før/etter ved Sjøgata 12, Tromsø.

Netting på vinduene

På Sjøgata 31 har vinduene blitt dekket med nett for å hindre krykkjer fra å hekke på vinduskarmene. I 2024 hekket tre par der, og de vil nå flytte til nabobygningene.

Før/etter ved Sjøgata 31, Tromsø.

Ikke mer shopping for krykkjer

Nerstranda, kjøpesenteret i sentrum, var hjem for 22 par i 2024. Denne metallbygningen står høyt, bare noen meter fra sjøen. Plater ble satt opp over vinduene for å hindre krykkjene fra å komme tilbake i år, en effektiv og skadelig måte å bli kvitt krykkjene på. Disse 22 parene vil nå flytte til nabobygningene.

Før/etter ved sjøside av Nestranda.

Hvor er hotellet mitt?

Clarion Collection hotel fant den mest effektive måten å bli kvitt sitt ene krykkjepar på. De fjernet lampen og skiltet. Dette paret vil sannsynligvis flytte til et nærliggende sted, da de har hekket her i flere år på rad og hatt suksess med å oppdra unger.

Før/etter ved Clarion Collection hotel i Tromsø.

Ute av syne er ikke nok

Denne private smug, utilgjengelig for publikum, var hjemmet til minst 13 par krykkjer. Vi har ikke spurt eieren hva som motiverte dem til å ødelegge denne kolonien, som stort sett var utenfor veien, og hvor mye det kostet å leie stillas. Minst 13 par vil nå flytte til nærliggende bygninger.

Før/etter privat smug bak Bankgata 5, Tromsø.

Høye nord uten sjøfugl

Ironisk nok setter ikke heller, Nordområde­senter for klima- og miljøforskning (Framsenteret) et godt eksempel.

Krykkjene hadde etablert reir på flere steder på bygget tidligere. Det er verdt å huske at disse sjøfuglene blir fordrevet fra sine naturlige habitater på grunn av rask, menneskedrevet miljøforandring. Etter klager fra ansatte om støy og andre forstyrrelser, installerte bygningseieren nett på vinduene og fjernet Framsenteret-skiltene. Forskningssenteret for Klima og Miljø er nå fritt for fugler. Er dette kanskje et annet tegn på hva fremtiden har å by på for Nordområdet?

Før/etter, Framsenteret, Tromsø, 2024.

Trollene versus krykkjene

Flere par hadde etablert sitt hjem på Trollmuseet da eieren i 2024 bestemte at dette måtte endres. Den følgende sesongen, til tross for avskrekkingsmidler, flyttet noen krykkjer til taket og takrennene. Seks reir var fortsatt aktive i 2024.

Kunne ikke krykkjene brukes av næringsdrivende som en turistnysgjerrighet? Hvis det ble inkludert som en del av en markedsføringsstrategi, ville ikke turistene være støttende og mer tilbøyelige til å besøke virksomheter, butikker, kafeer og museer som faktisk beskytter en svært truet art?

Før/etter Kaigata 3, Tromsø.

Ørepropper for turister

I påvente av renovering av Nord Norsk Museum ble stillas satt opp mot veggen der rundt 20 par krykkjer opprinnelig hadde hekket. Som forventet, flyttet de forstyrrede krykkjene til nabobygningen, som var et hotell. For å hjelpe gjestene med å takle støyen, tilbød resepsjonisten gratis ørepropper til gjestene. Til slutt, og heldigvis før alle ungene hadde flydd ut, satte ledelsen opp planker for å bli kvitt fuglene. I år vil disse seks parene flytte til nabobygningene.

før/etter, Kaigata 2, Tromsø

Ødeleggelsene vi observerer denne vinteren bekrefter trenden som allerede ble sett og dokumentert mellom 2023 og 2024. Disse ødeleggelsene hindret imidlertid ikke kystkrykkje-befolkningen i Tromsø fra å øke betydelig i 2024. Dette viser at "avskrekkingsstrategien" mislykkes, hvis målet er å bli kvitt krykkjene i byen. Det er som å kjempe mot tyngdekraften ved å feste heliumballonger rundt nakken. Uten tvil er det noen resultater, og noen vil få beina lettet fra bakken for en stund, men bygningseierne bruker ressursene sine på den mest uansvarlige måten, og sender problemet sitt fra den ene bygningen til den neste.

Hvem bør bære kostnadene?

Ansvaret for å forvalte krykkjekolonier bør ikke hvile utelukkende på individer eller virksomheter som tilfeldigvis huser dem. Mens praktiske løsninger er viktige, må vi også anerkjenne at svartbeint krykkje er en av Norges mest truede fuglearter. Å forhindre at denne arten utdør er et ansvar vi deler som samfunn.

• Et rettferdig kompromiss vil innebære at bygningseiere finansierer avskrekkende tiltak, mens offentlige myndigheter som kommunen støtter opprettelsen av alternative hekkeplasser, som krykkjehoteller, plassert nær eksisterende kolonier.

• Når man planlegger nye bygninger eller nabolag, bør utviklere integrere hekkeplasser for krykkjer fra de tidligste planleggingsstadiene som et forebyggende og proaktivt tiltak. Byene i fremtiden må designes med inkludering i tankene, og utvide omsorgen ikke bare til mennesker, men også til dyrelivet vi deler våre rom med.

  
  

Rengjøring en gang i uken er nok for å bli kvitt lukten.

Det er håp for sameksistens!

Ikke alt er mørkt og dystert!

Selv om krykkjene går gjennom en kritisk periode, har de aldri fått så mye støtte og oppmerksomhet som nå.

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har studert "urbane krykkjer" siden det første paret hekket i Tromsø i 2014. Ornitologene Tone Reiertsen og Karl-Otto Jacobsen har vært krykkjeambassadører en stund. Flere mennesker har sluttet seg til saken de siste årene, og deres innflytelse har vært avgjørende for å fremme sameksistens. Robert Lund Mentzoni ved Tromsø kommune og arkitekt Kjeld Nash ved AT Arkitektur har vist vei for mange. Kunstnerne Lawrence Malstaf og Kåre Grundvåg har designet og bygget krykkjehotellene. Camilla Fagerli, kurator ved Kunstforeningen, initierte sammen med andre den offentlig anerkjente utstillingen "Jeg Elsker Måke". Siden 2024 har Kittiwalkers spilt en viktig rolle i dette nettverket av mennesker med et felles mål: å gjøre sameksistens med krykkjer mulig.

Sist, men ikke minst, er en rekke nye krykkjehotell implementert i år med støtte fra Tromsø kommune og som et samarbeidsprosjekt. La oss håpe at krykkjene nå vil ta i bruk disse hotellene og velge dem fremfor bygningene. En ting er sikkert: krykkjene er i Tromsø for å bli, med mindre nye miljøforandringer sender dem bort, eller til de blir utdødd.

Nye krykkjehotell implementert i Tromsø tidlig i 2025, som alternative hekkeplasser.