Krykkjer er beskyttet: Hammerfest-presedensen

Når hekkesesongen nærmer seg, er ulovlig ødeleggelse av krykkjenes hekkeplasser fortsatt et tilbakevendende problem i Tromsø. I arbeidet med å beskytte dem er dommen fra Hammerfest i 2021 en nyttig påminnelse om hva loven sier og hvordan den skal tolkes.

Artikkel publisert på NRKs nettside 2. september 2021. Full artikkel here

I Hammerfest-saken spylte brann- og redningstjenesten daglig vann for å ødelegge krykkjenes hekkeplasser på taket av et offentlig bibliotek i en periode på over én måned. Dette førte til at Hålogaland lagmannsrett ila kommunen en foretaksstraff på 120 000 kroner (detaljer om saken finnes på Lovdata.no).

Etter naturmangfoldloven § 15 er det forbudt å utsette ville dyr og deres reir for unødig skade eller lidelse. Det er imidlertid en misforståelse å tro at krykkjer kun er beskyttet når det finnes egg eller unger i reiret.

Retten definerte et «reir» som eksisterende allerede fra det tidspunktet fuglene samler seg for å hekke og begynner å bygge. Vernet forutsetter ikke at det er egg eller unger til stede.

Retten understreket også at krykkjen er sterkt truet og i kraftig tilbakegang, noe som var en viktig grunn til at handlingen ble ansett som en grov overtredelse av naturmangfoldloven.

Kommuner er profesjonelle aktører med miljøansvar og kan ikke påberope seg uvitenhet om regelverket.

Ved valg mellom ulike tiltak for å håndtere dyreliv, skal den mest skånsomme metoden benyttes. Retten påpekte spesielt at Hammerfest ikke tok i bruk vellykkede alternativer fra andre byer, som for eksempel «kunstige fuglefjell».

Å etablere krykkjehoteller i nærheten av hekkeområder i Tromsø vil sikre full etterlevelse av loven, samtidig som sjøfuglene får en mulighet til å overleve i en stadig mer urbanisert verden.

En person som sprayer vann og bruker kran for å ødelegge krykkjereir på Skattøra i Tromsø, 16. august 2025. Mange unger var fortsatt i reirene på dette tidspunktet. Hendelsen ble anmeldt til politiet i Tromsø.

---

Om forfatteren:

Zuzana Dagmar Kubíková er student ved UiT Norges arktiske universitet og fullfører for tiden en mastergrad i Joint Nordic Master Programme in Environmental Law. Hun skriver en masteroppgave om naturvernlovgivning, der hun sammenligner krykkje i Norge og brunbjørn i Slovakia.