top of page
Rissa Citizen Science_forests_09.jpg

Kartlegge biologisk mangfold i naturområder rundt Tromsø.

Mål: Inventar arter i naturområder som potensielt er truet av by- og industriutvikling.

Hva du vil gjøre

Kartlegge arter, overvåke rekreasjonsaktiviteter og offentlig bruk av skogene, samt arbeide for beskyttelse av Tromsømarka.

 

Når

Hele året

Hvor

Tromsøya

Hva prosjektet handler om:

Hvis du har vært i Tromsø i mer enn noen dager, har du sannsynligvis tilbrakt en god del tid i en av øyas vakre skoger. Kanskje du har gått på ski med en venn, tatt en nattlig tur under nordlyset, eller bare sittet og lyttet til trærnes hvisking. Skogene er en uvurderlig ressurs for både mennesker og dyreliv i Tromsø. Disse naturområdene gir et fristed fra hverdagens krav samtidig som de fungerer som leveområder for et mangfold av planter og dyr. Men Tromsøs skoger og andre naturtyper er til tider truet av utbygging – særlig i områder hvor det finnes lite dokumentasjon om artene som lever der. HVOR PROSJEKTET STARTET I slutten av november 2024 la Kommunal- og byutviklingsutvalget (KOBY) ut Solneset Plan 1939 til offentlig høring, til tross for motstand fra både administrasjonen og lokalsamfunnet. Forslaget åpner for bygging av opptil 393 boenheter fordelt på seks bygninger i et stort skogsområde mellom Solneset og Mortensnes. Prosjektet vil føre til irreversible inngrep i et av de få gjenværende, uberørte skogsområdene på Tromsøya. Dette er tilfeldigvis også en av de sjeldne delene av øya som fortsatt er fri for støyforurensning og det konstante lyset fra gatelykter. Området er klassifisert som «A – Svært viktig friluftsområde», noe som anerkjenner dets store verdi for lokalsamfunnet. Hver dag kan man møte skoleklasser, syklister, skiløpere og turgåere som bruker skogen og stiene, i samspill med områdets planter, sopp og dyreliv. HVOR HAR VILLMARKA BLITT AV? Dette kontroversielle utbyggingsprosjektet minner oss om det økende presset fra menneskelig aktivitet, både globalt og lokalt. I 2005 publiserte GRID-Arendal et kart over Norges gjenværende villmark ([se kartet her](https://www.grida.no/resources/5508)), basert på Miljødirektoratets Naturbase Kart (INON). Her defineres villmark som områder mer enn 5 km unna veier, jernbaner, kraftlinjer og andre større menneskeskapte inngrep. Kartet er en vekker. De siste 25 årene har villmarken krympet enda mer. HVA KAN DU GJØRE MED DET? Hvordan kan vi bidra til å bremse tapet av natur? Som enkeltpersoner kan vi engasjere oss ved å delta i offentlige høringer og gjøre stemmen vår hørt tidlig i planprosesser. En annen måte er å synliggjøre områdets unike biodiversitet ved å dokumentere tilstedeværelsen av ulike og sjeldne arter – og dermed vise hva som står på spill hvis leveområdene deres ødelegges. Selv om sjeldne arter alene ikke alltid stopper utbygging, kan deres tilstedeværelse i noen tilfeller ha avgjørende betydning for utfallet av en sak. TRENE OPP NESTE GENERASJON AV NATURKJENNERE Å arrangere jevnlige bioblitz i områder utsatt for utbyggingspress har en ekstra fordel. Det bidrar til å bygge et fellesskap av naturvernere og lokale eksperter som kan videreføre kunnskapen om artsidentifikasjon til neste generasjon naturkjennere. Sjekk arrangementssiden og bli med på neste bioblitz!

Delta på disse arrangementene

Hvor vi deler våre observasjoner

Artsobservasjoner logo.png

Vi laster opp alle våre observasjoner i Artsobservasjoner. Det er den største og mest brukte databasen for biologisk mangfold i Norge. De fleste registrerte observasjoner av planter, dyr og sopp finnes i denne databasen, som i stor grad brukes av konsulentselskaper, prosjektutviklere, arealforvaltere og lokale myndigheter for å vurdere biologisk mangfold i et område.

Prosjektgalleri

bottom of page