En Hjelpende Hånd til Ånderdalen Nasjonalpark: Oppdrag utført!

26. juli kom 16 frivillige til Senja for å støtte forvaltningen av Ånderdalen nasjonalpark. I løpet av 7 dager restaurerte de bla. torvmyrer, reparerte turstier og remerket DNT-løypa «Senja på langs». Dette vellykkede initiativet er en ny tilnærming for en mer regenerativ tilnærming til reisende, reiselivsnæring og forvaltning, noe som er sårt tiltrengt i en region der besøkstallene har økt tidoblet det siste tiåret. Tid for å dele historien!

Hjelpende Hånd- teamet på sin første dag i Ånderdalen nasjonalpark.

Rissa Citizen Science har vært initiativtaker og samarbeidet med Ånderdalen nasjonalparkstyre for å teste ut denne første utgaven av En Hjelpende Hånd. Delphin Ruché, daglig leder for Rissa Citizen Science hadde tidligere testet konseptet med frivillige i 2023 og 2024, og igjen med en gruppe studenter tidligere i 2025. Disse tidligere erfaringene bidro til å forme og styrke årets vellykkede lansering av En Hjelpende Hånd.

Overturisme vs. volunturisme

I løpet av det siste tiåret har det årlige besøkstallene i Ånderdalen nasjonalpark økt fra 2000 til nesten 20 000. Denne kraftige økningen gjør at nasjonalparkstyret må ha en adaptiv tilnærming i besøksforvaltningen av Ånderdalen nasjonalpark.

Rissa Citizen Science stilte et enkelt spørsmål til nasjonalparkstyret: Kan besøkende være en ressurs mer enn en byrde? En Hjelpende Hånd er et pilotinitiativ som utforsker denne ideen, og inviterer besøkende til å bidra aktivt til parkens forvaltning gjennom praktisk innsats. Med nasjonalparkens begrensede ressurser av både personale og finansiering, er støtten fra disse frivillige ikke bare velkommen, men også høyt verdsatt.

Ingve Birkeland (Ånderdalen nasjonalparks forvalter) orienterer de frivillige.

Ann, Anna, Carina, Delphin, Ed, François, Ines, Ingve, Iona, James, Léa, Luisa, Marek, Megan, Samara, Simone, Sonja og Virga var deltakerne i denne første utgaven av En Hjelpende Hånd til Ånderdalen. Selv om de fleste av dem bor i Tromsø, er de fra Australia, Belgia, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Litauen, Norge, Spania, Storbritannia, USA og Sveits.

Oppdrag 1: Reparere turstier

Turstier forringes raskt i Arktis når de brukes for mye. I tørre områder eroderer det tynne jordlaget raskt og etterlater berggrunnen permanent bart. I våte områder blir torvmyrer til gjørmete jorder som vokser seg bredere ettersom turgåere prøver å unngå de våteste stedene ved å gå langs de tørrere kantene.

Vi reparerte noen av de mest skadede partiene på rundløypen kalt Maurstien (ved innfallsporten til Ånderdalen nasjonalpark i Tranøybotn. Vi benyttet fibermatter overlagt med treflis fra furu.

Frivillige reparerer Maurstien med fibermatter og flis.

Oppdrag 2: Gjenopprette torvmyrer

Torvmyrer er ekstremt følsomme for tråkk. Det som begynner som en smal 50 centimeter lang sti, kan relativt raskt utvide seg til en bred mudderflate ettersom turgåere instinktivt søker seg til de tørrere kantene. En sunn torvmyr fungerer som en gigantisk svamp som absorberer vann og bremser bevegelsen nedoverbakke. Men når overflaten blir til mudder, fosser vannet rett nedover skråningen og lager små kanaler som vokser over tid. Dette fører til erosjon, en prosess som, når den først har startet, er irreversibel.

Under veiledning av Øystein Kristiansen fra Sallir Natur restaurerte vi to skadede våtmarksområder ved å legge fibermatter for å redusere vann- og sedimentstrømmen. Vi laget «plugger» av fibermattene som vannet kan sive gjennom, men med lav hastighet. Samtidig vil sediment og debris akkumuleres opp slik at det over tid vi bli tilstrekkelig med masse for at moser og starr kan revegetere området. Stien som gikk gjennom disse skadede områdene ble deretter permanent stengt, slik at naturen får tid og rom til å komme seg.

Frivillige restaurerer en torvmyr i Floan-området.

Oppdrag 3: Steng en skadet sti

Turstien opp til Åndervatnet kanaliserer de fleste besøkende. Ånderdalen nasjonalparkstyre bestemte seg for å stenge én strekning, hovedsakelig fordi å stoppe tråkkskadene i de fuktige partiene og at ressursene til å reparere og vedlikeholde den ikke er tilstrekkelige.. Vi stengte stien med skilt, tau og stolper.

Skilt som inviterer turgåere til å følge den alternative stien.

Oppdrag 4: Lag en alternativ sti

Før vi stengte den sterkt skadede stien, lærte vi av nasjonalparkforvalter hvordan vi skulle merke en ny sti gjennom skogen på riktig måte. Fjelltjenesten og nasjonalparkforvalter hadde i forkant grovmerket der hvor de mente stien skulle ligge, og det var opp til oss å detaljvurdere og ferdigstille ruten ved hjelp av blåmalte stolper. Vi jobbet som et team og valgte nøye den mest intuitive stien, unngikk våte områder og bratte bakker, samtidig som vi sørget for at stien skulle motvirke snarveier.

Frivillige merker den alternative stien som fører til Åndervatnet.

Oppdrag 5: Bygg gangveier

På flere våte deler av stien hjalp vi til med å anlegge gangstier for å beskytte den sårbare vegetasjonen. Sammen med tre ansatte fra Fjelltjenesten støttet vi denne viktige oppgaven på ulike måter. Gangstier er viktige i våte områder, da de forhindrer tråkk og bidrar til å stoppe den irreversible erosjonen som kan oppstå ved gjentatt ferdsel til fots.

Frivillige bistår en Fjelltjenesten-tekniker med å bygge en strandpromenade i Ånderdalen.

Oppdrag 6: Male DNT Senja-løypa på nytt

Vi hjalp merketutvalget i Senja turlag (DNT Den Norsk Turistforening) med å remerke de røde stimerkene fra Bumannsvatnet til Sør-Kaperdalen. Innsatsen ble ledet av DNT-frivillig Bente Merete Solbjørg. På grunn av det tøffe arktiske været er dette vedlikeholdet nødvendig hvert femte år, ettersom malingen gradvis slites bort. Hele turen gikk over 23 kilometer i ulendt terreng, men humøret holdt seg høyt helt til mål!

Frivillige maler de røde merkene langs Senja-stien på nytt.

Oppdrag 7: Kartlegging av dyreliv

Dessverre var vårt bidrag til artskartlegging mer begrenset denne gangen, sammenlignet med tidligere turer i 2023, 2024 og tidligere i 2025. Vi hadde planlagt å fokusere på fugler og øyenstikkere, men sesongen var allerede for sent for mye fugleaktivitet (de fleste var stille) og det var få øyenstikkere, sannsynligvis på grunn en varm og tørr sommer som også gjenspeiler et uvanlig lavt antall flygende insekter i år. Vi vil snart samle observasjonene våre og laste dem opp til en åpen database.

Øyenstikker, drosera og humle i Ånderdalen nasjonalpark.

Ute på campingtur

Vi tilbrakte de første nettene på camping i nasjonalparken og var heldige som hadde relativt tørt vær mesteparten av uken. Som nevnt tidligere var det svært få insekter, kanskje på grunn av de tørre forholdene i de foregående ukene. Vi kunne bruke shorts og t-skjorter, nyte lunsj ute uten å bli forstyrret, og nyte middagene våre i det endeløse arktiske dagslyset. De siste nettene campet de fleste av oss i telt ved Ånderdalen nasjonalparks besøkssenter (Sážža Naturhus), mens noen få holdt seg inne i bygningen for ekstra komfort.

Noen av våre telt og hengekøyer nær Åndervatnet.

Fritid!

Takket være Midt-Troms Friluftsliv og Senja kommune fikk frivillige muligheten til å slappe av etter en lang dag med feltarbeid, og nyte en kanotur i en av de nærliggende fjordene. Et uforglemmelig minne for oss alle! På den siste dagen deltok vi på en båttur til Selfjorden, hvor lokalbiolog Roar Jørgensen delte sin kunnskap om havet og marine verneområder.

Sonja, Ann og Ingve koser seg på båttur den siste dagen.

Frivillige ga alt, og bidro med energi og entusiasme for å støtte nasjonalparken, men vi sørget for å sette av tid hver dag til å slappe av og dele en deilig middag hver kveld. Vi avsluttet uken med en feiring på besøkssenteret, hvor lokalbefolkningen ble invitert til å bli med og komme i kontakt med gruppen. Den kvelden hadde vi privilegiet av å lytte til og delta i samtale med den samiske reindriftsgjeteren Ann Berit Påve Kristiansen. Måltidet tilberedt av Roger Kristiansen var enestående, og vi fikk også nyte lokalt håndverksøl fra Senja Håndbryggeri .

Ines krysser en snøflekk når hun bemerker Senja-stien.

Sponsorer og hjelpere

Å gjøre deltakelse i En Hjelpende Hånd gratis var en prioritet for oss. Målet vårt her var å gjøre motivasjon til det eneste kravet for å bli med, ikke økonomiske midler. Vi ønsket å sørge for transport til og fra Finnsnes, samt mat og overnatting for frivillige gjennom hele uken. Dette ble muliggjort takket være generøs støtte fra Miljødirektoratet og It's Great Out There . Statskog SF har sponset myggskjorter til alle deltakerne.

Både Ånderdalen nasjonalparkstyre og Rissa Citizen Science bidro med tid, ressurser og materiell til prosjektet. Sallir natur har også bidratt med betydelig egeninnsats i prosjektet. Ytterligere støtte fra Senja kommune og Troms fylke kan bidra til å dekke deler av de resterende kostnadene.

Vi er takknemlige for at Bente Merete Solbjørg, Hilde Lisbeth Strand, Odd-Arne Andreassen, Solveig Nylund og Morten Svergre hjalp til med transport av frivillige i løpet av uken.

Frivillige på Senja-stien for å male DNT-merkene på nytt.

Hva skjer nå?

Den første utgaven av A Helping Hand har vært en dundrende suksess, takket være det gode samarbeidet mellom Rissa Citizen Science og Ånderdalen nasjonalparkstyre. De 16 frivillige var eksepsjonelle, støttende, positive og stødige i ånden gjennom hele uken. Vi skiltes med en følelse av gjensidig takknemlighet og stolthet over det vi hadde oppnådd som gruppe. Underveis lærte vi om Ånderdalen, men også av hverandre og knyttet varige vennskap.

Neste steg er å reflektere over prosjektet og identifisere forbedringsområder i en sluttrapport

Og etter det gleder vi oss til å begynne å planlegge 2026-utgaven av En Hjelpende Hånd!