Skattøras krykkje: oversett og på kanten.

Den sterkt truede krykkja har slått seg ned på Skattøra, en industriell sone fylt med lagerbygninger, bilforhandlere, høye metallbygninger og tungt maskineri. Likevel er aksept og sameksistens fortsatt en utfordring, selv langt unna Tromsøs sentrum. Heldigvis finnes det en løsning som kan legge til rette for fredelig sameksistens.

Kittiwalker Rita Weenås Larsen som teller krykkjer på Skattøra.

I 2024 var det ifølge fugleforskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) to krykkjekolonier på Skattøra, med henholdsvis 128 og 84 hekkende par. I tillegg brukte 157 par den flytende kaia. Totalt kartla ornitologene 369 hekkende par på Skattøra.

Men etter å ha funnet krykkjer fanget mellom en klippe og et nett tidligere denne måneden, bestemte Kittiwalkerne seg for å inkludere Skattøra i sitt overvåkingsområde. De tok kontakt med flere eiere og startet en lovende dialog med dem. Deretter inspiserte de klippene i området, og oppdaget krykkjer på steder som tidligere ikke var kartlagt.

Krykkjekolonier på Skattøra i april 2024.

På Skattøra hekker de fleste krykkjene på klipper heller enn på bygninger. Selv om dette kan virke som gode nyheter for sameksistens, fører nærheten mellom klippene og nærliggende arbeidsplasser likevel til frustrasjon og motstand mot denne truede sjøfuglen – på grunn av støy og lukt. En av grunneierne har sperret av en klippe med nett, og andre kan komme til å følge etter. Nett er imidlertid ikke alltid en effektiv avskrekking. Krykkjer er trofaste mot sine tidligere reirplasser, og noen par klarer å bygge reir oppå nettene. Alternative hekkeplasser, som mobile krykkjehotell, må tilbys for å lokke krykkjene til et mer ønsket område.

Krykkjer som finner reiret sitt dekket med nett våren 2025.

Selv om Skattøra ligger utenfor Tromsøs sentrum og et godt stykke fra boligområder, tilbyr området ikke fullstendig trygghet for krykkjene. Likevel kan det finnes en lovende mulighet for langsiktig sameksistens i en stor kommunal eiendom som ligger rett ovenfor en av hovedkoloniene og i nærheten av de andre. Området er stille, brukes kun til lagring av utstyr, og ligger langt unna kontorer, arbeidsplasser og parkeringsplasser. Å installere krykkjehotell der, bare noen meter fra en eksisterende koloni, har stor sjanse for å lykkes.

Praktisk nok står det for tiden to ubrukte krykkjehotell ved Strandvegen 8, i nærheten av Framsenteret. Å flytte dem til Skattøra nå kan gi fordrevne fugler – som nylig har fått reirene sine dekket med nett – et sårt tiltrengt alternativt hekkeområde.

De to krykkjehotellene som står ved Strandvegen 8, klare til å tas i bruk igjen.

Eiendommen som eies av Tromsø kommune ligger rett over klippen der nærmere hundre krykkjepar hekker for øyeblikket (bildene nedenfor). Den har en ideell beliggenhet: mindre enn 100 meter fra den nærmeste nabokolonien og under 500 meter fra den fjerneste. Rissa Citizen Science er i dialog med relevante aktører for å foreslå denne langsiktige løsningen.

Nesten hundre krykkjepar hekket på denne klippen i 2024. Den ligger langt unna hus og arbeidsplasser, og kan være et ideelt sted for å tilby et alternativt hekkeområde for krykkjer hvis reir er blitt ødelagt.

Krykkjehotell er både en løsning for sameksistens, og et tiltak som delvis kompenserer for ødeleggelsen av deres reir. Den svartbente krykkja er oppført som sterkt truet (EN) på Norges rødlist, noe som betyr at arten står i høy fare for utryddelse i naturen. Den er også lovbeskyttet: i hekkeperioden (fra slutten av mars til slutten av august) er det ulovlig å forstyrre krykkjene, eller å ødelegge reirene deres.