Nettet som fortsetter å fange fugler på Skattøra.
- Delphin Ruché
- 26. mai
- 3 min lesing
En sildemåke sitter fast i nettet bak Traasdahl den 19. April 2026
Bak Traasdahl AS ble det nylig satt opp et stålnetting på en bergvegg som ble brukt som fast hekkeplass for flere arter sjøfugl. Nettet er derimot ikke festet nært nok til fjellveggen og maskestørrelsen er for stor, noe som har ført til at flere måker har satt seg fast.
Kittiwalkerne sjekker området nesten daglig for å kontrollere krykkjekoloniene, og det er da fugler som har blitt sittende fast blir oppdaget. Så langt i år er det funnet fem fugler med behov for redning:
29. Mars: En gråmåke.
1. April: En gråmåke.
19. April: En sildemåke.
20. April: En krykkje.
22. Mai: En krykkje.
Tromsø Brann og Redning redder en måke som sitter fast i nettet bak Traasdahl den 29. Mars 2026
Kun Tromsø Brann og Redning har utstyret som er nødvendig for å klare å nå disse fuglene. Fem ganger nå har de stilt opp og fått reddet fuglene. Mens noen av fuglene bare hadde småsår og kunne fly vekk, var andre for skadet og måtte tas til dyrlege for avlivning. Saken ble rapportert av Nordlys den 21. April.
Ifølge Miljødirektoratet kan netting være en effektiv måte å hindre måker i å hekke, men de stiller følgende krav:
Nettet må ha en maskevidde som ikke overstiger 3cm.
Nettet krever vedlikehold da skadet eller revnet nett risikerer å fange fugler.
Nettet installert av Traasdahl har en maskevidde større enn 3cm, sitter ikke tett inntil veggen langs kantene og krøller seg ut- og oppover på bunnen, som skaper en livsfarlig felle.
Inntil nettet tas ned eller dekkes med et nett med mindre maskevidde, kommer fugler til å fortsette å sette seg fast. Kittiwalkerne kommer til å fortsette å oppdage dem og må ringe brannvesenet for å redde dem.
En brannkonstabel redder en måke som sitter fast i nettet bak Traasdahl den 1. April 2026.
Krykkje er truet av utryddelse på fastlandet i Norge. Den er oppført som «truet» på Norges rødliste.
Som nevnt på Miljødirektoratets nettside: “I hekkeperioden er unødig skade og lidelse på fuglene og deres reir forbudt. Det samme er unødig jaging og annen forstyrrelse.”. Men den 16. August 2025 på samme sted, var en Kittiwalker vitne til at en mann spylte ned bergveggen mens det fortsatt var ikke-flygedyktige unger i reirene.
En mann spyler bergveggen og bruker en personløfter bak Traasdahl fortsatt under hekkesesongen den 16. August 2025
Nettet er et steinsprangnett og er ifølge Traasdahl montert av sikkerhetsgrunner, da steinsprang kan være farlig for både folk og kjøretøy som står nært veggen.
Om den etablerte krykkjekolonien var vurdert i valget av fjellsikringsmetode er ikke klart.
Et fornuftig kompromiss ville vært å sette opp et bufferområde langs bergveggen. Selv bare et par meter ville vært nok til å beskytte både mennesker og kjøretøy fra steinsprang, og fortsatt tillatt konserveringen av den utrydningstruede krykkja samt. de andre fugleartene i området.
En krykkje prøver å komme seg løs fra nettet bak Traasdahl den 16. August 2025
Sjøfuglenes bestand har hatt en betydelig nedgang de siste tiårene. Krykkjas konservasjonsstatus er spesielt urovekkende, med en 90% nedgang i Norge over den samme tidsperioden. Noen av de få overlevende krykkjene kommer til byer for å unngå deres naturlige rovdyr.
Sameksistens med krykkjer i Tromsø sentrum presenterer utfordringer når de etablerer seg på bygninger. Men på Skattøra — et industriområde dominert av bilforhandlere, verksteder og varehus — hekker krykkjen nesten utelukkende på fjellvegger.
Et krykkjereir med en kylling på bergveggen bak Traasdahl i 2025.
Både i sentrum og på Skattøra er det måter å redusere utfordringene krykkjene presenterer, slik som lyd og lukt, samtidig som man tillater fuglene å bli. I kontrast vil det å fortsette å bruke netting, fuglepigger, brett og elektriske avskrekkingsmidler medføre store kostnader, i tillegg til at de ofte viser seg å være lite virkningsfulle, da fuglene ofte sprer seg til nærmeste mulige ledige plass.
Å sperre av etablerte hekkeplasser burde derfor alltid kombineres med tilrettelegging av alternative hekkeplasser, slik som krykkjehotell, plassert i nærheten av det uønskede området. Dette hjelper fuglene å finne vei til en designert hekkeplass, fremfor å bare flytte problemet til en annen plass.
Rissa Citizen Science er en del av et nettverk med eksperter i Tromsø som kan hjelpe eiendomseiere å finne akseptable løsninger som sikrer sameksistens med krykkjer.
Et krykkjereir på bergveggen bak Traasdahl i 2025
Kommentarer