I desember i fjor identifiserte en gruppe Kittiwalkers tre bygninger i Tromsø sentrum der krykkjer sto i fare for å bli skadet eller drept i den kommende hekkesesongen. De eksisterende anti-fuglepiggene måtte enten fjernes eller erstattes med tryggere alternativer. Biolog Maren Hansen tok initiativ til å følge opp saken, møtte bygningseierne og foreslo alternative løsninger til de farlige piggene. Opplevelsen var en øyeåpner for henne, og hun har sagt seg villig til å dele sine erfaringer i et kort intervju. Møt Maren – en engasjert Kittiwalker og naturforkjemper!

Hei Maren, kan du introdusere deg selv?
Hei! Jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Tromsø og fullførte nylig en mastergrad i arktisk marin økologi. Jeg har alltid hatt en spesiell tilknytning til havet, og etter å ha studert biologi og fått en bredere forståelse av hvor fantastisk naturen er på alle måter, har jeg blitt svært lidenskapelig opptatt av å beskytte og ta vare på disse økosystemene.
Du har noen gode nyheter å dele – kan du fortelle oss om dem?
Absolutt! For noen måneder siden gikk noen av Kittiwalkers rundt i byen for å se etter pigger på bygninger der krykkjene tidligere har hatt reir. Vi fant tre bygninger som kunne utgjøre en fare for fuglene, og bestemte oss for å kontakte bygningseierne for å diskutere alternative løsninger.
Jeg er glad for å kunne fortelle at disse piggene nå er erstattet med alternative avskrekkingsmetoder, som vi håper vil være effektive.
Jeg er glad for å kunne fortelle at disse piggene nå er erstattet med alternative avskrekkingsmetoder, som vi håper vil være effektive.

Pigger er den verste avskrekkingsmetoden for krykkjer: skadelig og ineffektiv.
Hvordan var det å samarbeide med bygningseierne?
For å være ærlig var jeg ganske nervøs for å ta kontakt med dem og oppfordre dem til å gjøre endringer på bygningene sine. De er jo forretningsfolk, og jeg følte at jeg ikke helt snakket deres språk. Men det viste seg å være en veldig positiv opplevelse! De var åpne for møter og diskusjoner om hvordan vi kunne håndtere krykkjene på en bedre måte.
Vi besøkte en bygning sammen med eieren Arthur Mack og hadde produktive samtaler om mulige alternativer, og han gikk med på å teste ut en ny avskrekkingsmetode.
Vi hadde også et hyggelig møte med Polaris Eiendom, som viste både nysgjerrighet og interesse for temaet. De var villige til å prøve alternative metoder, og vi diskuterte mulige løsninger for den spesifikke bygningen. Jeg var veldig glad for å bli møtt med åpenhet og viljen til å teste ut nye systemer for å se hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Når det gjelder den tredje bygningen, var jeg ikke i direkte kontakt med eieren, men de var også positive til å fjerne piggene og gjorde det ganske raskt.
Kan du fortelle litt mer om de nye avskrekkingsmetodene som testes på disse bygningene?
En av metodene som testes, er en såkalt "edderkoppen" som ser ut som et palmetre. Den fungerer ved å skape en visuell og fysisk barriere som fuglene finner ubehagelig. Den har fleksible metalltråder som forhindrer fuglene i å lande, samtidig som den gir en visuell effekt som skremmer dem bort.

Montering av "Edderkoppen" avskrekkingsmetode på Argenturet-bygningen.
Den andre metoden er en gel som påvirker fuglenes naturlige atferd uten å skade dem. Den reflekterer UV-lys, slik at fuglene ser den som flammer, noe som skaper et sterkt visuelt avskrekkingssignal. I tillegg inneholder gelen peppermynteolje, som påvirker fuglenes luktesans og forsterker effekten. Dette kan være en god løsning på bygninger der det ikke er plass til større avskrekkingsmetoder. Disse metodene har vist seg å være effektive på duer og i noen tilfeller også på krykkjer. Jeg håper de vil fungere godt på denne bygningen, spesielt siden krykkjer liker å vende tilbake til de samme reirplassene år etter år.

Polaris Eiendom-bygningen utstyrt med "ildgel" på vinduskarmer.
Du er en aktiv Kittiwalker selv – hva er planen for den kommende måneden?
Nå som krykkjene er tilbake i byen, vil vi begynne å kartlegge reir og endelig teste den nye mobilappen som Philip Redecker har utviklet – det blir veldig spennende!
Med de nye avskrekkingsmetodene på plass, vil vi også dokumentere hvordan krykkjene reagerer på dem, noe som blir en viktig oppgave for oss.
Samtidig som vi overvåker reir rundt omkring i byen, vil vi også holde øye med ulovlig ødeleggelse av reir, siden dette har skjedd ved flere anledninger i fjor. Hvis vi oppdager slike tilfeller, vil vi rapportere dem til politiet om nødvendig. Mange er ikke klar over at det er ulovlig å forstyrre krykkjene i hekkesesongen, og derfor er det enda viktigere for oss å øke bevisstheten om krykkjenes bevaringsstatus før slike ødeleggelser skjer.
Vi vil også rekruttere flere Kittiwalkers – jo flere, desto bedre!

Kittiwalkers overvåker reir på krykkjehotellene.
Hva vil du si til dem som mener at krykkjer ikke hører hjemme i byen?
Jeg vil oppfordre folk til å gå ut og observere krykkjene og lære mer om deres atferd. Jeg ser tydelig at mange meninger kommer fra en mangel på kunnskap. Jeg forstår at noen kan være skeptiske – når man bor i en by, er det lett å glemme at vi faktisk er en del av naturen, og vi har en tendens til å se byen som vårt eget domene. Men vi må huske at vi og naturen ikke er separate – vi er én helhet. Vi burde legge mer vekt på bærekraftig livsstil og sameksistens med naturen.

Spiky Scandic i Tromsø.
På et mer personlig plan – hvorfor valgte du å bli med i Kittiwalkers?
Med alt jeg har lært gjennom studiene mine, ønsker jeg å formidle vitenskap ved å dele kunnskap og øke bevisstheten, og det å være en Kittiwalker føles veldig meningsfullt. Jeg tilbrakte en sommer på en øy hvor jeg studerte krykkjer, og gjennom den opplevelsen fikk jeg dyp innsikt i deres atferd og hvor mye vi kan lære av dem når det gjelder miljøforandringer. Jeg føler at krykkjen er en misforstått fugl, og jeg vil oppmuntre folk til å se på den med nye øyne – og samtidig bli mer bevisste og leve i større harmoni med omgivelsene våre.

Kittiwalkers kartlegger reir i Tromsø sentrum.
Komentarai