top of page

Nyheter og historier

Lawrence Malstaff: kunstner og krykkjeambassadør i Tromsø.

Forfatterens bilde: Delphin RuchéDelphin Ruché

Lawrence Malstaff er en av Rissas rådgivere av mange gode grunner. Som en anerkjent kunstner inspirerer han oss ikke bare gjennom sitt arbeid, men også gjennom sine verdier som profesjonell og sitt engasjement for krykkjevern i Tromsø. Møt Lawrence Malstaff – kunstner, designer og naturforkjemper – som bidrar til å forme det som snart blir et av Tromsøs mest bemerkelsesverdige visuelle landemerker.


 Lawrence Malstaff in one if his kittiwake hotels in Tromsø.

Lawrence Malstaff i et av sine krykkjehoteller i Tromsø.


Hei Lawrence, kan du kort introdusere deg selv?

Hei, jeg heter Lawrence, visuell kunstner opprinnelig fra Belgia, 52 år ung og bosatt i Tromsø siden 2009. Jeg har også en utdanning som industridesigner og kombinerer ofte kunst med vitenskap og teknologi. Jeg lager ofte kinetiske installasjoner som beveger seg eller forandrer seg over tid. Arbeidet mitt kretser ofte rundt temaer som orden og kaos, skjør balanse og uforutsigbare prosesser. Jeg har også jobbet mye med dansere og teater samt prosjekter som inkluderer publikum som medaktører og medskapere.


Earlier generation of Lawrence Malstaff's kittiwake hotels in Tromsø.

Tidligere generasjon av Lawrence Malstaffs krykkjehoteller i Tromsø.


Du har spilt en nøkkelrolle i prosjektet som førte til krykkjehotellene i Tromsø. Hvorfor valgte du som kunstner å delta i dette prosjektet?

Før krykkjeprosjektet fikk jeg støtte til et absurd aktivistisk kunstprosjekt, "Måkespringvannet". Jeg planla å bygge en kanon som skulle skyte opp fiskerester fra en brygge nær sentrum. Målet mitt var å samle alle måkene i Tromsø til en stor sky av protesterende klimaaktivister over vannet – naturens egen gerilja. Stedet lå ved siden av et åpent område som utbyggere ønsket å fylle med nok et høyhus-hotell som ville privatisere strandlinjen. Ideen min om Måkespringvannet fikk løftet noen øyenbryn og skapte litt storm på sosiale medier. Deretter ble jeg invitert av arkitekt Kjeld Nash til en idédugnad om hvordan vi kunne løse krykkjeutfordringen i museumsparken. Det var en veldig interessant tverrfaglig gruppe av forskere, arkitekter og kunstnere, og det føltes meningsfylt å transformere mine opprinnelige planer og bidra her. Utviklingen av tripodene var kanskje mer et designprosjekt, men jeg mener kunst-delen ble ivaretatt av krykkjenes dans, deres dramatiske skrik og fluktmønstre, parringsritualene og det dyrebare nye livet man kan observere på nært hold.


Successful pair of kittiwakes on one of Lawrence Malstaff's hotels.

Vellykket krykkjepar på et av Lawrence Malstaffs hoteller.


Vil du si at arbeidet ditt blir mer og mer inspirert av miljøspørsmål?

De siste årene har jeg blitt mer engasjert i naturvern og forskning på regenerative materialer. For noen år siden signerte jeg Parisavtalen for små bedrifter, et FN-prosjekt, og siden da har jeg aktivt forsøkt å gjøre kunstpraksisen min til et bærekraftig økosystem. Jeg prøver ikke bare å snakke om klimautfordringene og kritisere "politikerne", men også å praktisere det jeg forkynner. Hvor mye kan jeg reise? Er det greit å sende store kasser til Asia eller USA for en "viktig" utstilling? Kanskje kjedelige og dømmende spørsmål, men resultatet er at disse begrensningene fører til nye muligheter, ny materialforskning og estetikk, og nye meningsfulle kontekster. Plutselig befinner prosjektene mine seg midt i den virkelige verden, og ikke bare i et fint kunstgalleri eller teater for et utvalgt publikum.


Lawrence Malstaff's hotel made of recycled material, in March 2024.

Krykkjehotell laget av resirkulerte materialer, designet av Lawrence Malstaff, mars 2024.


Du bodde i Tromsø allerede før den første krykkja begynte å hekke i byen. Har du merket en endring i folks holdninger til krykkjer gjennom årene?

Det er en interessant observasjon. De fleste, inkludert meg selv, visste ikke forskjellen mellom en krykkje og andre måker for bare tre år siden. Jeg har alltid vært fascinert av måker generelt – de eneste ville dyrene som er smarte nok til å overleve så tett på oss mennesker. Men generelt ble måker sett på som et økende problem. Hver sommer var avisene fylt med klager over støyende "kebabmåker" som stjal pølser eller vafler rett ut av hendene på folk. Siden krykkjehotellene og all kommunikasjonen rundt dem har et økende antall mennesker fått sympati og blitt støttespillere.


A Kittiwalker monitoring a kittiwake hotel designed by Lawrence Malstaff.

En Kittiwalker som overvåker et krykkjehotell designet av Lawrence Malstaff.


Kan du fortelle oss om ditt neste prosjekt som involverer krykkjer?

Desember og januar har blitt travle måneder for krykkje-teamet. For øyeblikket bygger vi et nytt og mye større hotell med plass til 540 reir i museumsparken. Det er en semi-permanent konstruksjon med minimalt fotavtrykk og materialbruk. Dette erstatter de eldre hotellene som nå oppgraderes og flyttes til et nytt sted bak Teoribygget. Her vil vi forsøke samme prosedyre med gradvise trinn, og flytte dem vekk fra bygningen som skal rives. Det samme gjelder bak det gamle Mack-bryggeriet: vi vil installere to nye hoteller på ski som vi vil flytte sakte sørover, vekk fra planlagte byggearbeider. I alle tilfeller er planen ikke å kvitte seg med krykkjene, men å finne steder for sameksistens hvor de er trygge og komfortable, og hvor vi kan observere og nyte deres parrings- og hekkingsritualer på nært hold.


The next generation of kittiwake hotel in Tromsø.

Neste generasjon krykkjehotell i Tromsø.



Vi er spesielt takknemlige for Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge for å støtte Rissas innsats for å fremme sameksistens med krykkjer i Tromsø.
9 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page