Sist helg ble en gruppe Rissa-frivillige sammen med lavekspert professor Arve Elvebakk for å lære om hva slags lavarter vi kan finne i Tromsø-området, og hvilke grunnleggende verktøy og metoder vi kan bruke for å identifisere dem. Denne begivenheten var den første av mange som hadde som mål å kartlegge arter i et forsøk på å øke bevisstheten om planter, dyr og sopp i områder truet av by- og industriutvikling
Utforsk lavens verden med prof. Arve Elvebakk.
Det var en strålende klar dag i Tromsø, perfekt for lavjakt! Vi møtte professor Elvebakk, tidligere direktør for Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, på parkeringsplassen til Telegrafbukta, for så å gå inn i skogen for å se hva vi kunne finne. Det første treet vi stoppet ved hadde noen forskjellige typer lav, som så nesten umulige ut for det utrente øyet. Deretter gikk vi ned nærmere stranden, forbi familier som satt rundt bål og stekte pølser, hvor vi lærte om arter som er avhengige av næringsstoffer fra sjøsprøyt for å overleve, for eksempel Xanthoria parientina.
Oransje sameksistens mellom en alge og en sopp.
Til å begynne med kunne vi nykommere bare få øye på noen av de vanlige grå lavene, og noen få brune flekker også. Men etter hvert som vi tilbrakte mer tid i skogen, begynte vi å legge merke til de små detaljene – fra de bittesmå oransje sporene til de trådaktige, skjegg-lignende artene. Spenningen ved jakten tok over, og med nysgjerrige og kalibrerte blikk gikk vi fra tre til tre på leting etter nye prøver.
Når vi hadde funnet en håndfull ulike arter og blitt mer kjent med hvordan de var fordelt i landskapet, samlet vi prøvene våre og tok dem med til Tromsø Museums botaniske laboratorium. Professor Elvebakk fant frem sine favorittbøker (Norsk lavflora av Håkon Holien & Tor Tønsberg) og hjalp oss med å identifisere lavene vi hadde funnet. De vanligste artene vi kom over var de grå Parmelia sulcata og Hypogymnia physodes, samt den brune Melanohalea olivacea.
Læring, én side om gangen!
Selv om vi hadde oppslagsboken åpen foran oss, var det likevel vanskelig å skille mange av prøvene fra hverandre. Dette problemet ble løst da vi undersøkte artene under mikroskop. Med 10X forstørrelse (og veiledning fra professor Elvebakk) kunne vi se de små forskjellene mellom artene, selv de som så nesten identiske ut i sitt naturlige habitat. Vi kunne også se de små insektene og skapningene som hadde funnet seg et hjem blant laven og trestammen – en påminnelse om hvor tett sammenvevd disse skogøkosystemene er.
Dykke inn i en annen verden.
Vi lærte at Tromsøs skoger er hjem for dusinvis av lavarter, inkludert noen rødlistede i kategoriene Nær truet (NT) og Sårbar (VU), som:
Alectoria sarmentosa (NT)
Calcilium tigillare (NT)
Chaenotheca gracilenta (NT)
Enchylium bachmanianum (VU)
Evernia mesomorpha (NT)
Gyalecta ulmi (NT)
Hypogymnia bitteri (NT)
Lecanora albella (NT)
Lempholemma radiatum (VU)
Lobaria hallii (VU)
Rostania occultata (VU)
Sclerophora coniophaea (NT)
Mikro leting.
Lav er bare én av gruppene vi retter fokuset mot i våre kommende bioblitz-arrangementer, hvor vi vil utforske Tromsøs siste naturområder og kartlegge artene vi finner. Selv om vinteren gir minimalt med biologisk mangfold, vil vi kunne følge livets tilbakekomst etter hvert som årstidene skifter.
Disse kartleggingsarbeidene vil gi verdifull innsikt for naturvernere, beslutningstakere, utbyggere og lokalsamfunn, og fremheve den rike biodiversiteten i disse områdene. Ved å styrke vår tilknytning til omgivelsene kan vi også identifisere vernede arter og sjeldne naturtyper, slik at myndighetene har den nødvendige informasjonen for å beskytte dem når det trengs.
Respekter lav: de gikk foran og vil overleve oss!
Det er så mye vi ikke vet om det utrolige mangfoldet av liv som omgir oss – selv rett utenfor vår egen dørstokk. En av de store usikkerhetene er om rødlistede arter – de som står i fare for utryddelse – stille og ubemerket lever i de samme områdene som utbyggere har i sikte. Disse artene utsettes for økende press fra bolig- og industribygging, noe som gjør behovet for beskyttelse mer presserende enn noensinne.
Men under vår lavworkshop stilte professor Elvebakk et tankevekkende spørsmål: "Hvorfor vente til en art er rødlistet før vi beskytter den?" Selv om det er avgjørende å identifisere og verne truede arter, er det like viktig å ta vare på de rike artsfellesskapene som utgjør vår hverdagsnatur. Å beskytte biologisk mangfold handler ikke bare om å redde de sjeldneste artene – det handler om å verdsette og ivareta økosystemene som opprettholder alt liv, før også de står i fare.
Følg med på Rissas arrangementsside for å få informasjon om våre neste Bioblitz. Alle er velkomne!
Telegrafbukta på tidspunktet for lavverkstedet med prof. Arve Elvebakk.
Comments