Hva slags framtid venter krykkjekolonien på Skattøra?

Krykkjekolonien på Skattøra er svært viktig for bevaringen av krykkja, en sterkt truet (EN) og lovmessig beskyttet art i Norge. Mens vellykkede løsninger for sameksistens er blitt testet ut og implementert i Tromsø sentrum, har ingen slike tiltak blitt prøvd på Skattøra – ennå. Dette kan imidlertid endre seg i år, takket være et lovende samarbeid med bygningseieren.

Krykkjer kommer tilbake til reiret sitt (Skattøra, april 2025).

Skattøra er et industriområde med lagerbygg, bilforhandlere, høye metallbygninger og tungt anleggsmateriell. Veien som går gjennom området ligger mellom utfylte steinmasser – en del av arbeidet med å utvide Tromsøya ut i sjøen – og flere lagerbygg. For å gjøre plass til mer bebyggelse er øya blitt gravd ut, og det har skapt klipper som etter hvert har blitt attraktive hekkeplasser for krykkjer.

En klippe brukt av krykjer i Skattøra.

En krevende sameksistens

Fra eierens perspektiv utgjør tilstedeværelsen av krykkjekolonien en utfordring. Han mottar jevnlig klager fra leietakere om støy og lukt fra fuglene. For å løse problemet ble det satt opp et nett over klippen. Men krykkjer er svært trofaste til hekkeplassene sine, og forsøker derfor å bygge reir direkte på nettet. Fordi nettet ikke kan festes helt tett til bergveggen, kommer noen fugler seg gjennom åpninger og blir sittende fast mellom klippen og nettet. Når de først er inne, klarer de ofte ikke å finne veien ut igjen, noe som skaper alvorlige dyrevelferdsutfordringer. I tillegg er det ulovlig å forstyrre krykkjene i hekkesesongen, ettersom de er fredet.

Å dekke klippen med nett kan ha virket som en løsning, men det fungerer ikke. Arbeiderne vil fortsette å klage over støyen og lukten, mens krykkjer blir fanget og skadet, og eieren risikerer bøter og negativ omtale.

Skadet krykkje funnet fanget mellom klippen og nettet den 6. april 2025.

Problemløsning gjennom samarbeid

De siste årene har Tromsø blitt kjent som et friluftslaboratorium der nye løsninger for å sameksistere med krykkjer prøves ut. Forskere, arkitekter, byplanleggere, kunstnere og frivillige – som de engasjerte Kittiwalkers – har gått sammen for å fremme harmonisk sameksistens. Takket være dette samarbeidet vet vi nå mer om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. Én ting er sikkert: krykkjene er kommet for å bli. Mens bestanden stuper ellers i landet, øker den raskt på Tromsøya. Byen har dermed blitt et viktig fristed for en art som ellers er på vei mot utryddelse.

"Basert på et «business-as-usual»-scenario er median tid til utryddelse for de norske krykkjekoloniene mellom 10 og 48 år." Sandvik et al. 2014, Climate Research journal

Kittiwake og reiret på en bygning i Skattøra industrisone.

Hva skjer videre på Skattøra?

Etter at en krykkje ble funnet fanget mellom klippen og nettet den 6. april, tok Rissa Citizen Science kontakt med bygningseieren. Samtalen var konstruktiv, og bygningseieren gikk med på å kutte nettet omtrent tre meter over bakkenivå. Dette skal gi krykkjene en rømningsvei dersom noen skulle bli fanget igjen i framtiden.

Bygningseieren gikk også med på å møtes for å diskutere alternative løsninger på utfordringene han står overfor som bygningseier. Å forsøke å jage bort krykkjene med bare skremselstiltak fungerer sjelden. Erfaringer fra Tromsø sentrum og andre byer viser at den mest effektive strategien er å kombinere ufarlige skremselsmetoder med etablering av alternative hekkeplasser, som krykkjehotell. Målet er å holde fuglene borte fra visse bygninger, samtidig som de tiltrekkes til en kunstig klippe der lyd og lukt ikke er et problem. En slik strategi har også den fordelen at den reduserer risikoen for at kolonien sprer seg til omkringliggende bygninger, og dermed minimerer lokale konflikter.

Bygningseieren sa at han ville kutte nettet i dag eller i morgen, og vi ser fram til å møte ham for å diskutere langsiktige løsninger – løsninger som kan gagne både ham, de som jobber i området, og den sterkt truede krykkja.

Kittiwakes hekker på en klipp i Skattøra.