I 2025 samarbeider Rissa Citizen Science med polarforskeren Giulia Castellani fra Universitetet i Pisa, Italia, om et forskningsprosjekt som skal gi bedre forståelse av hva som gjør at krykkjehotellene tiltrekker seg krykkjer. Møt Giulia Castellani, der klimaendringer, samfunnsvitenskap og naturvern møtes.

Giulia Castellani in i sitt naturlige habitat.
Hei Giulia, kan du introdusere deg selv?
Jeg er en forsker som arbeider i polarområdene. Jeg har alltid vært fascinert av is, spesielt havis, og tok doktorgraden min i havisens fysikk. Gjennom årene med forskning, og under ekspedisjonene i polarområdene, innså jeg hvor viktig havisen er for økosystemene. De siste årene har jeg derfor jobbet som havisøkolog både i Arktis og Antarktis.

Krykkjer over havisen under MOSAiC-ekspedisjonen, som Giulia deltok i 2020.
Kan du dele detaljer om ditt kommende forskningsprosjekt om krykkjer i Tromsø?
Forskningsprosjektet mitt fokuserer på krykkjehotellene. I løpet av dette prosjektet skal jeg analysere data samlet inn i 2023 og 2024 for å identifisere nøkkelfaktorer—som materialer i hotellene, avstand mellom reirplattformer, orientering og plassering—som fremmer vellykket hekking. Disse funnene vil bidra til å veilede plassering og utforming av fremtidige krykkjehoteller i Tromsø og andre europeiske byer som krykkjer bruker som tilflukt.

Hva gjør et krykkjehotell attraktivt for krykkjer?
Du er en anerkjent polarforsker med solid kompetanse innen arktisk og antarktisk havis. Hva vekket din interesse for å studere krykkjer?
Selv om havis virker fjernt fra hverdagen vår, har endringene allerede stor innvirkning på livene våre. Likevel føles disse effektene ofte både tidsmessig og geografisk fjerne. Krykkjer er en av de mest håndgripelige koblingene mellom havis og vår virkelighet, ettersom de nylige endringene i havisen bidrar til krykkjenes «inntrenging» i livene våre. Krykkjer er et flott eksempel på sameksistens som er påtvunget av klimaendringer—et tema vi vil måtte forholde oss mer til i fremtiden, ikke bare med dyr, men også med andre menneskelige samfunn.

Krykkjer er en del av Tromsøs identitet.
Du tok en pause i karrieren og reiste verden rundt i nesten to år fra 2022 til 2024. Endret denne erfaringen måten du jobber som forsker på?
Ved å reise rundt i verden fikk jeg med egne øyne se de forferdelige konsekvensene av klimaendringer for mange mennesker i de landene jeg besøkte. Til tross for en dyp profesjonell forståelse av klimaendringer, var dette første gang jeg virkelig så mennesker langt unna polarområdene lide og kjempe med konsekvensene. Dette utvidet perspektivet mitt som forsker og styrket ønsket om å studere klimaendringer fra et mer globalt og menneskesentrert perspektiv.

Krykkjer på et krykkjehotell i Tromsø.
Tromsø har vært hjembyen din mens du har jobbet for Norsk Polarinstitutt, noe som betyr at du har levd med krykkjer. Har oppfatningen din av krykkjer endret seg i løpet av oppholdet her?
Absolutt. I starten assosierte jeg krykkjer med lukten som noen ganger møtte meg når jeg gikk rundt i byen. Denne lukten fikk meg ofte til å holde pusten og skynde meg bort. Nå som jeg kjenner historien og bakgrunnen til disse fuglene, ser jeg alltid opp når jeg merker lukten, observerer redene og hvordan de er organisert på bygningene. Nysgjerrighet og ønsket om å støtte dem på en eller annen måte har nå overtatt for lukten.

Krykkje i Tromsø.
Comments